Inne i ørene våre sitter det muskler som er med på å sørge for at hørselen vår fungerer best mulig. Formålet med disse musklene er ikke 100% kartlagt, men vi vet at en hovedfunksjon er å fungere som lyddempere ved sterke lyder. Når musklene fungerer normalt vil de redusere litt av volumet på lyder som passerer mellomøret.
Tensor tympani muskelen (TTM) er den ene av to muskler som har denne funksjonen. Den er 20 millimeter lang og strekker seg fra brusken i øretrompeten til den øverste delen på hammeren, som er det hørselsbenet som er festet på trommehinnen.
Sammentrekning av muskelen åpner øretrompeten, trekker i trommehinnen og forskyver stigbøylen inn mot den vestibulære kanalen (det indre øret). Dette fører til mer motstand mot bevegelse i mellomøret, og lydoverføringen til det indre øret reduseres. Personer som frivillig kan aktivere denne muskelen, kan øke høretersklene sine med 25 dB mellom 250 og 1 kHz.
Det er også funn som tyder på at tensor tympani muskelen fungerer i et samspill med muskulatur bakerst i ganen. Via øretrompeten reguleres trykket i mellomøret og slik skapes optimale forhold for lydoverføring. Opplevelsen av dottfølelse i ørene for eksempel i forbindelse med flyturer reduseres.
Hva er årsaken til tensor tympani syndrom?
Hvis vi utsettes for svært sterke og uventede lyder, det som kalles akustisk traume eller akustisk sjokk, vil muskelen kunne skades, få rifter eller bli forstrekt. Det samme kan skje ved gjentatte høye lydnivåer over tid.
Dette kan utløse betennelsestilstander som i sin tur påvirker et større område i øret og hørselsbanen. Symptomer på en skadet tensor tympani muskel er tinnitus, hyperakusis, trykkfølelse eller dottfølelse i øret, svimmelhet samt smerter, nummenhet og en brennende følelse i og rundt øret.
Noen kan også oppleve “ullen” eller forvrengt hørseI og hodepine. I de fleste tilfeller vil symptomene avta og bli borte etter en tid, men i enkelte tilfeller blir plagene kroniske og kan føre til stor belastning for den det gjelder.
Hos personer med tensor tympani syndrom vil muskelen være spent og overaktiv; den får spontane og rytmiske sammentrekninger som kan høres ut som blafring, vibrering eller klikking i øret. Tinnitus kan komme umiddelbart, men også dager eller uker etter hendelsen.
Denne typen tinnitus kan faktisk være synlig for helsepersonell som har utstyr til å se inn på trommehinnen, i noen tilfeller kan lyden til og med høres med et stetoskop. Derfor kalles dette for objektiv tinnitus, i motsetning til subjektiv tinnitus som vanligvis er en susing eller piping i øret eller hodet som er hørbar kun for den som har det.
Hyperakusis kan komme som følge av TTS
Når muskelen er overaktiv, vil den også reagere på lydstyrker som er svakere enn det som skal til for å aktivere den normalt sett. Det kan føre til hyperakusis, som også kalles nedsatt lydtoleranse eller lydoverfølsomhet.
Dette gir ubehag, smerter, frykt, sinne og irritasjon av lyder som er innenfor et moderat nivå og ellers ikke ville fremkalt slike reaksjoner. Det er naturlig at man ønsker å unngå disse symptomene, og dermed begrenser aktivitet og overbeskytter ørene. Det kan skape en ond sirkel som blir vanskelig å komme ut av.
Det er også gjort funn av tensor tympani syndrom hos personer som ikke har vært utsatt for akustisk sjokk eller høye lydnivåer over tid, og det er antydet at et øket stress- og spenningsnivå i kroppen som kommer av andre årsaker eller sykdommer også kan gi de samme symptomene. Stress i jobb eller privatliv, perioder med sykdom eller andre fysiske eller psykiske påkjenninger kan derfor også potensielt utløse TTS.
Hvordan behandles tensor tympani syndrom?
Det er gjort forsøk med ulike behandlingsmetoder for tensor tympani syndrom, uten at man har funnet noe som fungerer i alle tilfeller. Blant annet har man forsøkt å kutte muskelen og dermed hindre at den strammer trommehinnen. Ulike medisiner er forsøkt samt blokkering av nerver som påvirker muskelen. En metode med “tapping” på spesifikke punkter er under utvikling. Så langt har det vist variert effekt på plagene.
Ofte er den mest effektfulle behandlingen for tensor tympani syndrom en demping av spenningsnivået i kroppen, økt kunnskap og bevissthet rundt egne plager kombinert med veiledende rådgivning hos spesialisert helsepersonell, strukturert lydbehandling og øvelser. Slik vil de uhensiktsmessige reaksjonene på plagene bli dempet. Dette er en lite inngripende og ofte effektiv måte å behandle tensor tympani syndrom på.
Opplever du slike plager? Bestill en time for utredning hos våre audiografer med spesialkompetanse på tinnitus og nedsatt lydtoleranse. Våre behandlingstiltak kombinerer ofte informasjon, veiledning og lydstimulering hos audiograf med veiledning og opplæring i stressmestring og avspenning hos audiopedagog.
Bestill time her
Kilder
- Noreña, A. J., Fournier, P., Londero, A., Ponsot, D., Charpentier, N., (2018). An Integrative Model Accounting for the Symptom Cluster Triggered After an Acoustic Shock.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6156190/ - Westcott, M., Sanchez, T. G., Diges, I., Saba, C., Dineen, R., McNeill, C., Chiam, A., O’Keefe, M., Sharples, T., (2013). Tonic tensor tympani syndrome in tinnitus and hyperacusis patients: a multi-clinic prevalence study. PubMed
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23571302/